Urter - den gåtefulle øygruppen vest i havet
Denne artikkelen er så langt å betrakte som en stadig mer systematisert kladd, og blir jevnlig tilført ny info eller tekstlig forbedret. Siste ajourføring var 26.februarr 2010. Teksten inneholder masser av bildelinker, de fleste egne foto fra høsten 2009. Flyfotoene er tatt fra passasjerfly på vei til København i august 2008:
Øya, eller øygruppen Urter ligger 8-9 nautiske mil rett vest av Haugesund, omtrent midtveis mellom Røvær og Utsira. Når man går vestover fra Haugesund og passerer mellom Feøy og Røvær er man halvveis.
Med stort og smått består Urter av nærmere 100 øyer, holmer, skjær og grunner.
Så det er sagt med en gang: Urter er et Naturreservat. Det betyr at alle som ferdes her skal opptre spesiellt respektfyllt i forhold til natur, fugle- og dyreliv. Men der er vedtatt ytterligere ferdselsbegrensninger: I tidsrommet 15. april til 1. august er det rett og slett ikke lovlig å gå i land hovedøya (selve Urter). Da er det nemlig hekketid for sjøfuglbestanden. Ferdselsgrensene er tydelig merket med små skilt på svaberg og ved stier.
NAVNET URTER
Navnet Urter kommer kanskje fra gammelnorsk. På island er Urtur en benevnelse på en hun-sel. I bygdebok for Karmøy, Torvastad står Urter omtalt slik: "Dersom Urter er eit gamalnorsk namn, kan opphavet til namnet ha med sel eller kobbe å gjera. Me trur at den eldste landskylla (en slags skatt?) var utskriven i selspekk. Derfor er det ikkje urimelig at her finnst gamle stadnamn som skriv seg frå selfangst, t.d. Urterfjorden som er sjøvegen til Urter. "
Der er endel sel på Urter, senest dokumentert i en telling fra 1999. Da var det Gråsel (Havert) som ble observert og registrert.
Andre navneteorier har og vært diskutert. I Haugesunds Avis i oktober 1972 skriver Eirik Østberg, basert på eget besøk og samtale med gårdbruker (grunneier) Mathias Svendsen fra Feøy - "Urter er ikke minst kjent for sitt fine klima. Grønt gras og vårblomster kommer aldri så tidlig om våren om akkurat her. Og navnet Urter kommer kanskje nettopp av dette faktum, mener Mathias Svendsen. Urter er stedet der urtene og vekstene våkner tidligere av vinterdvalen enn de fleste andre steder i distriktet."
GÅTEFULLE URTER, OG NOEN SVAR
Snakk om Urter får gamle haugesundere til å nikke anerkjennede eller kanskje trekke på smilebåndet. Personlig har jeg inntil nylig sett på Urter som noe haugesundsk. Det er den ikke, men derimot aller nordvestlige del av Karmøy kommune, og eid av folk på Feøy. Inntil kommunesammenslåingen i 1965 tilhørte øygruppen Torvastad kommune, slik også Haugesund gjorde inntil 1854. Historisk sett var altså Urter en del av samme kommune som områdene som senere ble utskilt som Haugesund.
Haugesund har mye Urter'sk i sin kultur. Haugesundsrevyer har hatt Urter både i sitt navn og som tema for sine innslag. Haugesunds Avis hadde lenge egen, fast spalte om "Urter", ofte litt harselerende (?). I søndre bydel har vi Urtergaten, og båter har hett og heter Urter (link til bilde på www.haugalandshipping.com).
Bortsett fra at Utsirabåten passerer ganske nær har bare de færreste av oss vært på Urter. Mange har fisket i området, men svært få oppgir å ha vært i land. Ryktene sier imidlertid at en gang var der liv og røre på dette ugjestmilde, men og idylliske stedet. Det fikk meg til å lure; Hvordan kunne det ha seg at der var liv og røre på et så utsatt sted? Er det bare fantasi?
Urter har nemlig ofte blitt fremstilt som et fantasisamfunn. Er der noe i det?
En forklaring kan ligge i at Urter, tross røffe forhold og brenningskapende omgivelser, kan gi ly og gode fortøynings eller ankerforhold, bare man tilpasser innfarten og ilandstigningssted etter hvor vind og bølger kommer fra. Nesten som på Utsira, hvor Norevågen og Sørevågen skifter på å være anløpsplass for ferje og fiskeflåte. Sjøen omkring kan nemlig være særdeles røff. Dette er midt i åpent hav, og tunge, rullende havdønninger møter grunnere forhold i bunnplatået rundt Urter. Det kan skape voldsomme forhold når det stormer som verst.
GOD FISKEPLASS
Haugesundske havfiskere, ikke minst de med erfaring fra populære havfiskefestivalen på 70-tallet, er vel kjent med de gode fiskeforholdene, foreks. ved grunnen Sve nord for Urter.
Fra tidligere av har jeg hørt at Urter var overnattingsted i sildetiden på 1800-tallet. Da rodde og seilte man på fiske, og det var spesiellt viktig å være strategisk plassert når silda kom. Å dra helt inn til byen eller Feøy var knapt aktuellt hvis man ikke hadde fangst som måtte leveres, eller forsyningsbehov som ikke ble dekket på Urter eller et av de omkringliggende øysamfunnene.
Dette bekreftes av Bygdebok for Karmøy / Torvastad, hvor vi bl.a. kan lese følgende:
Frå utgamal tid har Urter vore ein mykje omtykt fiskeplass, som Torvastad og serleg Føyne har hatt stor nytte av. Eigedomsretten både til Urter og Bjørkevær har alltid fylgt Feøy-bruka, og ein nyttar framleis desse øyane til sumarbeite for sau, fordelt etter matrikkelskylda. På Urter skulle vera beite for 40 sauer.
Ved århundreskiftet (1900) var det ofte sett sildasteng der ute. Dette gav grunneierne inntekt. Og - når fisket slo til ved Urter, strøymde fiskarane til. Ofte låg dei der vest både ett og fleire døger og leid vondt vintersdag.
Lasse Skjoldal fortalte at der hadde vært tildels omfattende hummerfiske på Urter. Det har jeg senere fått bekreftet av flere kilder, bl.a. av Bygdebok for Karmøy, Torvastad. Den forteller at fiskerne rundt århundreskiftet (1900) måtte betale avgift til oppsitterne fra Feøy med kr 4 pr år pr båt som deltok i hummerfiske.
Senere har gamle avisartikler jeg har kommet over bekreftet at Urter må ha hatt veldig gode hummerforhold tidlig på 1900-tallet.
TUR TIL URTER
En jeg snakket med sa at 100 mann skulle ha ligget i et treetasjes hus der ute. Dette hørtes nesten utrolig, men og spennende ut, og jeg fikk mer og mer lyst til å lete etter svar. Søking på nettet gav knapt noen. Der blir så godt som alle søk etter ordet Urter "belønnet" med informasjon om urteplanter. Som lokalhistorisk interessert og med et snev av eventyrlyst i behold fant jeg derfor ut at Urter måtte oppsøkes.
Egen 26 fots liten motorseiler gjorde meg selvhjulpen, bare jeg fant noen som ville ta turen med meg. En slik tur ville jeg nemlig ikke gjøre helt alene.
Med svært begrenset kunnskap om aktiviteten der ute (mye av det som er notert her er kommet i ettertid) var jeg ute etter tegn på menneskelig aktivitet. Det fant jeg saktens nok av når jeg etter et forsøk med for mye sjø som stoppet selve ilandstigning prøvde igjen søndag den 18. oktober 2009. Også da hadde det vært nordavindskuling et par dager før, men sjøen hadde roet seg mye til ut-tur på formiddagen.
Ilandstigning på øya Urter er lettest på vestsiden. De nesten avvisende skrentene som dannet "strandsone" mot sør og øst lå der nesten like utilnærmelige som ved forrige forsøk, fire uker før. Da var det nordvestlig frisk bris, tung sjø etter kuling, og kun rolig sjø i le, på syd og østsiden. Denne gang var det laber bris fra sør og innseilingen i nordøst var uproblematisk. Jeg hadde forberedt meg godt på valg av lei mellom holmer og skjær der ute, og hadde på forhånd merket meg dybder, skjær og grunner. Innseilingen gikk helt etter planen.
"BEBYGGELSE"
Vi ankret opp i en 3-4 meter dyp bukt nordvest på øya Urter (den største av øyene) og rodde til land i lettbåten. Like ved ligger det eneste huset vi så der ute. Trodde først det var et sauefjøs, men - det var tvert om et krypinn for mennesker, med senger. I kommentar fra havnesjefen skriver han:
"Jeg mener å ha hørt at var en redningsstasjon for
skibbruddne på Urter tidligere, altså et hus hvor man kunne ta seg
inn, hvor det var fyrtøy, ved - mat, tepper + redningsraketter for
å påkalle oppmerksomhet fra fastlandet /Feøy/ Røvær. Skulle vel helst fungere under de store sildefiskeriene, men
også for skibbrudne fra evt handelsskip som kunne forlise i området, jft. HEDLO
i moderne tid . Mener at bygningen der ute kalles ”Slottet” – eller ”Slottet
på Urter”.
Det han kaller redningsstasjonen er nok fiskerhyttene som ble satt opp der ute og som vi kommer tilbake til senere i artikkelen. Slottet på Urter var nok huset som omtales i neste avsnitt:
Fra Haugalandsmuseene har jeg nemlig mottatt utskrift fra bygdebok for Karmøy, Torvastad som, her fritt gjengitt, forteller om: huset med plass for flere hundre mann når de stuet seg godt sammen. Grunn ble avgitt av jordeiere fra Føynå 10/8-1888, og året etter var huset reist, finansiert av Vårsildavgiftsfondet. Ved siden av å være overnattingsrom rommet det handel og post, med egen tilsynsmann og poståpner. Huset ble solgt og flyttet til Åkra på 1930-tallet og hadde før det fungert både som poståpneri og landhandel. Det betyr at det må ha vært mer enn bare sporadisk aktivitet på Urter.
(Andre kilder sier at huset først ble demontert og flyttet under 2. verdenskrig, og så benyttet til bygging av to boliger i Åkra.)
Fra 1892 av leide A. Sexe og Knut Hjortås fra Haugesund grunn på Urter og bygde salteri. De fikk rett til å salte fisk og sild, samt å tørke fisk og fiskehoder, og rett til å drive handel. I 1918 ble salteriet solgt til Svend Mathiassen, tatt ned og bygget opp igjen på Ulvøyene (Feøy / Vea ?).
Det store huset på Urter var i halvannen etasje. At hundre mann kunne stue seg sammen under tak der kan godt ha vært riktig. Etter hvert ble det stående lenge ubrukt før det ble solgt, demontert og flyttet. Senere anla Feøyeierne fiskerhytter (altså etter ca 1930). Den gjenstående hytten er sannsynligvis fra 1930-årene rundt, og er påbygget i forhold til opprinnelig størrelse. Påbygget, kanskje en brakkemodul, er fra etter krigen, ettersom et foto tatt I 1943 bare viser den eldste delen. Hytten trenger nå sårt til vedlikehold hvis den skal bli stående og være til fortsatt nytte.
Rundt den gjenstående hytten var der delvis sammenraste steinmurer fra et større bygg (sannsynligvis "Slottet") og andre rester etter tidligere byggverk.
Flere steder fant vi bevis på tildels omfattende menneskelig aktivitet, ikke minst mye solid og tungt steinarbeid. Et eksempel der den kombinerte moloen og gangbroen. Denne ble bl.a. benyttet som gangvei mellom boliger og driftsanlegg på holmen i nord til vannreservoiret et par hundre meter lenger sør, på selve hovedøya. På samme holme var et par planerte, steinlagte skråninger ned mot sjøen egentlig bygget som båtopptrekk, men ble sikkert og benyttet som enkel kai og for enkel ilandstigning. De ligger i umiddelbar tilknytning til den gjenstående hytten og steinmuren etter større hus.
På bilder fra 1970-tallet er der to små hytter til i utkanten av den største planerte skråningen.
Moloen og opptrekket ble etablert etter bevillninger fra Vårsildfondet sent på 1800-tallet. I denne perioden var der veldig godt skreifiske ved Urter, og Nordlandsdialekt var svært vanlig i distriktet. Folk derfra hadde fulgt skreien sørover, og ble her i en årrekke. Mange nordfra bosatte seg permanent på Feøy, Karmøy eller i Haugesund.
I opptrekket, den planerte skråningen opp fra sjøen står en kraftig og svært rusten, gammel hånddrevet winch. Ifølge kilder ble den ble brukt til å dra båter på land, enten for vedlikehold eller når det frisknet til for mye til der ute. Da var det nok best å sikre fartøyene, som ellers lett kunne bli skadd når tung sjø ikke lot seg roe helt av de omkringliggende holmer og skjær. For Urter ligger virkelig utsatt til når nordvesten slo til på sitt verste.
Og oppe i terrenget, et par hundre meter syd for huset, fant vi stedets brønn som nå var dekket til med paller. På vei opp dit passerte vi moloen og steinsatte trappetrinn i skråningen.
MÅKEHUS
I en vik et par hundre meter lenger sør hadde noen bygget to 4-6 meter store innhegninger av stein. Dette er sannsynligvis rester etter måkehus, ref. nettoppslag om severdigheter på www.utsira.kommune.no: Oppfunnet i 1865 av mann fra Utsira. Bygget av stein. Fasong på rommet er firkantet og de fleste er rektangulære. Vegger på 40-50 cm. Romhøyde i underkant av 1 meter. Størrelse 3x4 meter. Solid treramme plassert oppå de fire veggene med trestokker spikret fast med 30-40 cm mellomrom. Mat ble lagt ut for å lokke måkene i fella. Måkefjærene ble primært anvendt til dyner og puter. Jentene var flittige til å samle fjær til bryllupsdynene sine. Eldre folk sier at en dyne inneholdt fjær fra om lag 80-100 måker. Under 1. verdenskrig eksporterte Utsira måker som mat til Bergen. Også under 2. verdenskrig ble måker fanget for matens skyld. Mange hus i bruk til slutten av krigen. Finnes også på Feøy og Urter. Eller lite registreringer i Skandinavier. Dokumentert av Viggo Ree på 70-tallet. Årets kulturminne i kulturminneåret 1997.
NATUR, FUGLE- OG DYRELIV
Urter er vernet boplass for sjøfugl i hekkesesongen, fra 15/4 til 1/8. Da er det meste av øya stengt og forbudt å gå i land på. I Eirik Østbergs artikkel fra oktober 1972 nevnes Skarv, Teist, Ærfugl, Ender, Terner og Måker.
Feøybønder skal fremdeles ha (vill)sauer gående på Urter i sommerhalvåret. Der var ingen igjen der under vårt besøk i oktober 2009, men der lå forholdsvis fersk saueskit mange steder - og i hver lun grop mellom røffe knauser observerte vi avspist eller flatligget gress .
Fugler så vi svært lite av, men 3-4 brune kaniner fikk oss til å undres på hvordan de hadde etablert seg der ute, så langt fra land. I sistnevnte forbindelse fikk jeg følgende kommentar fra Per Johnny Albertsen 8/11: Da
jeg var guttunge på 70' tallet, var vi (kameratgjeng) flere ganger på
Urter og da krydde det av kaniner der ute en periode. Men senere forsvant
de helt og jeg går utifra at det må ha vært en eller annen sykdom som tok knekken
på
dem. Husker også en annen holme inne i Vedavågen med mye kaniner. Dette var jo
selvfølgelig kaniner som var blitt satt ut av mennesker og de formerer seg jo
fort!
Menneskeskapt søppel preget vestvendte strandsoner i naturreservatet Urter, men det var kommet flytende fra havet. Fiskekasser fra flere land. Store og små plastkanner. Sko, trosser, fiskegarn, blåser, ruller, paller, en dør, masser av trelast. Nært sagt alt som flyte kan (og til og med saker som det er vanskelig å forstå kan flyte) lå enkelte steder utrolig langt opp i terrenget. Det sier noe om hvordan sjø og vind kan virke her ute.
Landskapet var utrolig røfft. Bratt, grovt, steinete og med svært begrenset vegetasjonsutvalg. For meg så det ut som om mose, lav, grovt gress og et par typer hardføre "blomster" var det eneste som greide å vokse der ute. Ikke en busk var å se, og ingen lyng (utsikt mot nord og Skardholmen).
Som tidligere nevnt om Eirik Østbergs artikel fra 70-tallet påpeker den at Urter hadde spesiellt tidlig vår og gode vekstforhold, bl.a. for urter. Vi var der i oktober. Kanskje et tidligere besøk ville vært spennende, men det begrenses jo av ilandstigningsreglene for perioden 15. april til 1. august.
Urter hører altså til Karmøy kommune (tidligere Torvastad). Det er Feøyfolk som eier arealene der ute. Tilhørighet til Haugesund kan ha vært rent administrativt, ettersom oppsynsmannen rundt år 1900 bodde og hadde kontor i byen.
I 1972 var Eirik Østberg på Urter, tydeligvis alene og med egen skute, den 16. oktober. Så, 37 år senere, i 2009 var vi der ute den 18. oktober. Det var fremdeles grønt og slettes ikke spesiellt høstlig. Men senere turer den høsten var ikke aktuelle. Nå får vi vente til våren, kanskje i første halvdel av april?
.
Etter hvert begynner det å danne seg et bilde av hva det var som skjedde på Urter i en nær historisk periode, parallelt med og etter etableringen av byen vår.
Jeg veldig interessert i mer informasjon og vil fortsette å bruke ledige stunder fremover til å forske i Urters hemmeligheter. Nye besøk der ute vil helt sikkert medføre ny kunnskap og nye spørsmål. Håper dere som vet noe kan ta kontakt.
BIlde 2: Rusten setter sitt preg
FARLIG FARVANN
Hedlo-forliset i desember 1999 skjedde på de sydvestligste grunnene av Urtergruppen, Svenskeskjærene. Fraktebåten som var lastet med stålplater gikk på i et forrykende uvær og ble stående støtt som fjell på skjæret. Den var kraftig maltraktert av grov sjø når den ble trukket av nærmere tre år etter havariet. (artikkel). Jeg var til stede i båt og foreviget når det skjedde (oktober 2002).
 Urter, what kind of a place is that?
Urter is a very rough island group in the open ocean, just west of Haugesund town. Noone except from rabbits and birds live there, but during the herring fisheries 150 years ago, before the engines, it gave shelter for the rowing and sailing fishermen in nights or rough weather. Look through the links in the norwegian article to get an impressing.
Urter has one tiny house that was built to give shelter for cod, lobster and herring fishermen many years ago. I have found proof of and remains after houses and activity. Late 1800 the island even had its own post office, "shop" and a fish salting and drying facility. Click through the picture links in the norwegian text to see some of the remains - and rough mid ocean island countryside.
Between April 15 and August 1 it is prohibitet to visit, to avoid disturbing the breeding birds on the island.
Added Nov 09-2009: We have got information from persons having read early versions of the norwegian notes, telling us about a house with space for hundres of fishermen that stood on Urter between 1899 and 1930, when it was moved to Åkrehamn. Lobster fisheries too were very good here more than 100 years ago. And - the small house still standing is the last of some fishermens huts, also able to be used as a resque shelter for crew on boats beeing wrecked in the rough surroundings.
The last incident was with Hedlo (1999). The crew from the wrecked boat was salvaged by Sea King helicopter and the ship was finally salvaged after years on the rock.
Copyright alle bilder: Fotograf Eirik Hustvedt, Haugesund, eirik@hec.no eller ifølge merking på bildene.
Trenger du disse, eller andre bilder fra Haugesundsregionen?
Vi har dem kanskje, eller, vi kan ta dem for deg. Ta kontakt på telefon 905 69 589
Tusenvis av bilder fra vårt distrikt
Arkivsidene
i Haugesund Today / Haugalandet Net
Thousands
of more pictures from our region in the archives
Kart / Maps
Haugesundsområdet og havet utenfor. Urter
er markert
Map of the Haugesund
area and the ocean west of it. Urter is marked, due to the "Hedlo" incident.
Du finner interaktive kommunekart
på visithaugalandet.no
You will find Interactive maps
of all communities on Haugalandet
under the link
"map" ( kart ) on www.visithaugalandet.no
Ryfylke:
Link til regionskart på Visit-Ryfylkes eget
nettsted
Ryfylke:
Link to map on the Visit Ryfylke site:
www.visit-ryfylke.com
Kart
over Hardanger fra www . hardangerfjord . com
Simadalsfjord
/ Kjeåsen i øvre, høyre halvdel
Map
showing the Hardanger fjord (Kjeåsen upper,
right part
)
Haugesund Today: Automatic
Web-cams
Search Haugalandet. Net
Her
kan du søke i dette nettstedet etter steder eller
begivenheter:
|
